Sider

onsdag 30. september 2015

En date med Netflix

reklame


Alene hjemme! Mannen er ute på vift og ungene sover. Jeg må redigere bilder fra bryllupet jeg fotograferte i august (etterarbeid på slike ting tar mye tid) og planlegger å benke meg foran tv'en med et glass rødvin, Netflix og Mac'en. Jeg er ikke så god på å konsentrere meg om et prosjekt av gangen sånn på kveldstid. Og redigeringen er for så vidt enkel i seg selv.

Vi bruker Netflix mye. Vi ser veldig sjelden på vanlig TV rett og slett fordi vi ikke gidder å se på tilfeldige dårlige programmer på kveldene. Og vi er i overkant glad i serier. Det perfekte er jo at vi slipper reklame, vi må ikke huske å sette noe på opptak og vi kan velge mellom et hav av ulike serier.

Litchfield er kvinnefengselet i Orange Is The New Black (OITNB)

Mine favoritter på Netflix:
Elementary (nymoderne Sherlock Holmes)
Sherlock (mer klassisk Sherlock Holmes)
House of Cards (politikk i USA)
Orange is the New Black (basert på sann historie om kvinnefengsel)
The Fall (annerledes detektivserie)
Suits (kjekke menn i dress i stort avdokatfirma)
Americans (om KGB i USA på 80-tallet)
-alle disse er fiksjonsserier

Vi ser også på Narcos (om Pablo Escobar og narkotikakrigen i Colombia).


Ungene bruker også mye Netflix og ser lite på vanlig barnetv. Det hender vi bruker NRK nett-TV, men stort sett går det i Netflix.Storebror har flere serier han ser på, og det fine er at de fleste har korte episoder så vi rekker å se en ferdig før legging uten at det betyr 20 minutter ekstra. Jeg er ikke veldig fan av dårlige voldsserier for barn. Mye action, dårlig fortelling og tøffe figurer er ikke greia mi. Og da heller ikke hans. Jeg er nok over middels opptatt av at historien skal være god. Og det syns jeg den for eksempel er i Zack og Quack. Det er nok min favoritt. Dette er en TV variant av en pop opp bok. Det skjer mye spennende underveis i fortellingen med uventede pop opp´er, festlige figurer og alltid noe som må fikses.


Ellers ser han på:
Jack og sjørøverne
Doc McScruffin
Daniel Tiger (denne syns jeg er grusom)
Sauen Shaun
Dragejegeren (av og til)

Vi prøvde oss på den nye storsatsningen, DinoTrucks, men dette var litt for mye "kjør kjør, mos han der, dritkult..." for vår smak. Andre tror jeg vil syns denne er skikkelig tøff.


Lillesøster syns alt storebror gjør er gøy. Hun ser ikke på TV, men kan godt like sanger og av og til Teletubbies. Det er min redning på dager som starter altfor tidlig hvor baåde mor og lillesnupp er i halvveis koma. Da kan vi klare ti minutter med Hoppsie Daisie og Lala for å komme i gang med dagen.

søndag 27. september 2015

Kom deg ut i høstsola!


 Reklame / Lillsøsters klær er sponset av Maxomorra

I dag dro vi til skogen igjen. Denne helgen har det vært fantastiske dager og jeg får følelsen av å bare måtte komme meg ut. På fredag tok jeg meg en løpetur i skogen og det er noe eget med å løpe her syns jeg. Storebror ivret etter å komme tilbake til skogen. Perfekt! Kanskje denne planen om å komme seg mer ut for å få turglade unger virker. Vi syns i alle fall dagene er lettere når vi kommer oss ut.


Vi dro inn samme stedet som forrige helg og hadde med løpesykkel til storebror. Lillesøster satt i vogna, og denne gangen var hun våken hele turen. Hun kan med andre ord si at hun også har vært på skogstur. Det gikk stort sett fint å ha henne i vogna så lenge hun fikk komme ut og gå litt innimellom. Hun vil jo være med der det skjer hun og. Og når storebror suser av gårde er det for kjedelig å henge bak og bare sitte der.

Min lille klatremus


Det var ganske kjølig i skogen, men jeg elsker den krispe høstluften. Og i sola var det ganske varmt. Vi endte opp ved Skullerudstua etter å ha kastet steiner i elva hele veien opp. Storebror elsker rett og slett vann. Vi kjøpte kaffe og bolle (fantastiske skolebrød som var rett fra ovnen) og is til ungene. Vi løp rundt og lekte, balanserte, så på øyenstikkerne (det kryr) og lekte i bladene. Håper virkelig denne høsten blir så fin som denne helgen her.




søndag 20. september 2015

Hvordan få aktive barn


Ja dette spørsmålet har vi stilt oss også. Vi kommer ikke fra noen superaktive familier, men har lyst til at ungene våre skal bli mer glad i skogslivet og turer enn det vi har vært. For et par helger siden var vi på fjellet og fikk bekreftet at våre barn er skikkelig bybarn. Så i dag, da det var oppholdsvær og vi ikke hadde noen planer, dro vi til skogs. Vi bor jo rett ved markargrensa. Det er kanskje halvannen kilometer ned til Skulleruddumpa. Og herfra er det en liten tur inn til Skullerudstua (man kan også kjøre hit, og det prøvde mannen på, men det får da være grenser). Det var masse vann i elva nå og ungene var i ekstase og kastet steiner i vannet. Vi hadde med oss noen venner, for det er et tips jeg har fått i etterkant av fjellturen. Og det funket veldig fint egentlig. Storebror løp av gårde på løpesykkelen sin og lillesøster sovnet fort i vognen. Hun sov nesten hele turen og våknet på vei tilbake til bilen. Hun kan vel egentlig ikke sies å ha vært på tur i dag. Jeg tror at man må ut på tur for å få unger som er glad i å være ute. Jeg har ikke stor tro på at sånne ting går seg til. Så planen er at vi skal komme oss mer ut. Vi blir gladere alle sammen av det.


Det ble en veldig fin tur og ungene var også fornøyde. På ettermiddagen dro storebror og jeg på kino og så Karsten og Petra. Syns det er koselig å gjøre noe alene med ham. Og filmen syns jeg var veldig søt. Vi tømte en en stor boks popcorn og vi dansa i stolene våre. Jeg koste meg masse og det gjorde storebror og.

onsdag 16. september 2015

Barnefri helg og halvmaraton i København

Lillesøster liker å pusle ting sammen. 

I helgen hadde vi barnefri. Jeg har vært borte èn natt fra lillesøster og det var i bryllup i august. Nå skulle vi være borte en hel helg. Mormor stilte opp og vi dro til København hvor jeg skulle løpe halvmaraton. Hvordan det gikk kan du lese her.


Med storebror hadde vi ganske mye barnevakt. Han var masse sammen med andre mennesker, spesielt mormor & moffa og bestemor & farfar. Men lillesøster har det vært verre med ettersom hun har vært avhengig av puppen. Sånn blir det når hun ikke vil drikke av flaske. Jeg var veldig spent på hvordan denne helgen skulle bli. Jeg vet mormor og moffa er fantastiske, og at ungene ville få det fint, men det er jo ikke noe gøy om hun får hjemlengsel. Heldigvis klarer jeg å slappe godt av på tur og vet at mormor takler det meste og informerer bare om det er krise. Og snuppis elsker storebror. Han passer på.


Det var deilig med en helgetur. Det er godt å komme seg litt bort og slappe av, sove ut og kunne gjøre ting i eget tempo. Vi shoppet, spiste god mat, testet ut anbefalinger på utelivet og fikk til og med pyntet oss litt. Vi dro sammen med Stine og mannen og de var det perfekte reisefølget. Voksen på tur uten barn ser ut til å ha mye av de samme målene for en slik tur. Både Stine og jeg skulle løpe på søndagen. Det gikk ikke helt min vei og jeg sverger revansj i København neste år. En god grunn til å reise på ny tur med Stine (uten barn).

Vi kom hjem til to sovende barn. Men på mandag var det utrolig godt å se dem igjen. Selv om det ikke virket på dem som at vi hadde vært borte i det hele tatt. Og det er jo egentlig det beste.

Lego fra København er stas

onsdag 9. september 2015

Brukte, praktiske og morsomme bursdagsgaver.

 

Jeg digger EventyrElin. Virkelig. Ikke bare har hun fått fire fantastiske gutter, hun inspirerer til både turer med familien, en aktiv livsstil og nå i det siste; gode holdninger når det gjelder bursdagsgaver.

Storebror fylte tre i sommer. Han har akkurat begynt på storbarnsavdeling, og ingen har så langt hatt en bursdag å invitere til. Men allerede i starten fikk vi en oversikt over "regler" for invitasjoner i barnehagen. Ettersom dette ikke er umiddelbart aktuelt husker jeg ikke akkurat hvordan disse er, men det er noe som at man enten inviterer hele avdelingen, bare guttene/jentene eller klubb-/aldersvis. Jeg syns egentlig det høres supert ut. Oppstår spesielle tilfeller tenker jeg at vi får ta det hvis det blir aktuelt.

EventyrElin forteller at i barnehagebursdagene var det ikke uvanlig med gaver til 150-200kr. Jeg syns dette høres veldig mye ut og heier på Elin som oppfordret til måtehold og til og med brukte gaver, om det kunne bidra til at flere barn fikk anledning til å komme. Bursdag skal ikke være en arena for å ekskludere.


Jeg husker godt jeg gledet meg til bursdagene mine da jeg var mindre. Spenningen dreide seg ikke bare om gavene. Selvfølgelig var det også spennende, men mest av alt gledet jeg meg til hele dagen. Å bli vekket med frokost, sang og gaver på sengen av mamma, pappa og lillebror, den ekstra oppmerksomheten på skolen (selv om jeg på langt nær var av de populære) og selskapene. Jeg var så spent før gjestene kom, om det var venninner eller familie. Og mamma bakte alltid en flott kake (mye lik de vi nå ser i bloggene, så dette er egentlig ikke noe nytt). Jentebursdagene hadde ofte et tema og mamma og pappa hadde ordnet i stand. Vi hadde ikke spesielt god råd da jeg vokste opp, men jeg hadde en kreativ mor, mye lik de vi ser i mammabloggene i dag. Jeg gledet meg til alt sammen. Og hvis en gave hadde vært grunn til at noen ikke kom, hadde det ikke vært et problem for meg å ikke få en gave. Eller å få en brukt en. Sånn er det for mine unger også.

Storebror fikk ingen dyr gave av oss til bursdagen. Han fikk en fotballdrakt kjøpt på salg og en brannmannhjelm. Lillesøster ga han en rimelig, liten basketball og det var favoritten blant gavene han fikk. Han fikk utrolig mye flott. For all del. De er veldig heldige de to ungene mine og det var lassevis med gaver. Men det var ikke det viktigste. Og vi gjør det heller ikke til det viktigste. Vi ønsker oss ofte praktiske ting til ungene, selv om vi har god nok økonomi til å kunne kjøpe det vi trenger. De trenger ikke hav av leker. Da er det bedre med penger til vintersko vi kan kjøpe når høsten kommer. Jeg syns også det er fint om de får fellesgaver, både til jul og bursdag. For meg er det viktigere at det ikke skal gjøres forskjell av oss i familien. Men det kommer kanskje av at her er det mange mine, dine og våre.


Selv har jeg også gitt bort brukte gaver.  For eksempel fikk søsteren min to brukte bøker av meg til jul fordi hun hadde satt opp disse på ønskelista og jeg hadde akkurat lest ut mine. Jeg har også gitt bort brukte PSspill til nevøen min. Jeg har også fått brukte gaver selv, og syns ikke det gjør noe. Det er selvfølgelig lettere når man kjenner mottakeren godt. Da oppfattes vi kanskje ikke like lett som gjerrige. Det tror jeg mange er redde for. Jeg syns det er viktigere at man tenker på om det er noe den andre blir glad for/får brukt for. Og hva med hjemmelagde gaver? Hjemmestrikkede ullsokker eller en lue er jo for eksempel helt perfekt. Det hadde jeg satt stor pris på.

Det finnes ikke et perfekt svar på dette, men jeg tenker man må både føle på det selv og se an situasjonen. Tenk gjerne litt ekstra på de som skal komme i bursdagen og vurder deretter. Og kan det være noen som ikke kan delta, eller gavenivået blir litt vel høyt kan man alltids gjøre som Elin.

søndag 6. september 2015

Livet er best ute. Også for bybarn!


Torsdag kveld dro vi opp på hytta i Valdres. To dager med planlegging i barnehagen og vi øynet en mulighet for en liten langhelg. Jeg tror ikke jeg har vært her oppe så tidlig på høsten før. Stort sett drar vi opp når bladene er gule, røde og orange, eller når snøen har bredt et hvitt teppe over landskapet. Vi er utrolig heldige som har mulighet til å reise unna byen litt.


Vi hadde tenkt å utforske stedene rundt hytta denne gangen. Det ble med tanken. Mine bybarn er ikke særlig turvante. Om ikke det gjelder en tur i byen da. De elsker å være ute, men å gå bare for å gå? Det er ikke noe særlig gøy. Selv om vi sang på veien, tok oss god tid, fortalte om alt det som ventet foran oss. Vi hadde med kjeks og drikke. Det var lov å kikke på alt vi fant på veien og å hoppe i sølepytter. Vi hørte på bekken og lette etter den perfekte pinnen. Vi fant kubæsj, sauebæsj, harebæsj og en traktor.

Jeg tror den lengste turen ble på 1 km (frem og tilbake) og det var langs bilveien og bort for å se på dyrene på sommerbeite. Jeg har skjønt at dette kommer ikke til å gå seg til av seg selv, så prosjekt for denne høsten blir å komme seg mer ut. Og ikke bare ut på lekeplassen eller i hagen, men ut i skog og mark. Første mål er å få lillesøster til villig å sitte i bæremeisen. Hun bare syter og tuter og gjør oss smågale når vi er ute og går. Klarer vi det er mye løst. Storebror er lettere å avlede.


Selv om det ikke ble de store turene, opplevde vi virkelig verden fra barns perspektiv. Vi hoppet i vanndammer, fisket med pinne i bekken, plukket blåbær som vi bare spiste, så hvem som kunne løpe fortest og klatret i trær. En ganske så fin helg.

Har du tips til å få barna med på tur, tar jeg imot med åpne armer!

Bambull fra Tufte er supergod og myk for barnehuden. Og kule farger (ikke sponset)

onsdag 2. september 2015

Strikk til barn


Nå som jeg ikke er ute og løper på kveldene på grunn av forkjølelse, har jeg tatt opp strikkingen igjen. Denne ganger er det en søt pixie-lue på pinnene i en superfin blåfarge. Jeg syns perlestrikk er så fint. Den nye boken til Paelas er fantastisk. Så mye jeg har lyst til å ta fatt på, men jeg holder meg til luer i starten slik at jeg i alle fall kan si at jeg fullførte noen prosjekter denne høsten. Jeg har også kjøpt oppskriften på bamselue fra Drømmestrikk. Den er supersøt og tenker at den er perfekt til barselgave.

Både bestemor og mormor er flink til å strikke til ungene. Hjemmelaget er noe av det fineste som finnes og nå begynner storebror å vokse ut av mange av sine gensere. Jeg tror vi må ønsk oss nye hjemmestrikkede genser til disse to barnehagebarna våre. Jeg elsker genseren fra Sandnes garns hefte, Norske ikoner . Perfekt til lille ruskesara. Og bygenseren fra Drømmestrikk er perfekt til tøffe storebror. Men jeg syns også den fint lar seg arve til lillesøster. Jeg er nemlig opptatt av gjenbruk.



Jeg blogger også om løping og trening, både med og uten barn. Følg gjerne bloggen min World of a Runner

tirsdag 1. september 2015

Barnehagebarn og sykdom


Vi klarte det frem til siste sommerdagen. Å holde oss sykdomsfrie. Men nå kliner forkjølelsen til og slår ut tre av fire. Lillesøster har fått skikkelig øyekatarr på toppen av det hele. Håper ikke dette skal være toneangivende for resten av høsten.

I går var jeg hjemme fordi jeg følte meg skikkelig utslått. Tett i nese, hodet og kroppen var sliten. Begge ungene ble hjemme fra barnehagen for de hadde en påbegynnende forkjølelse. Jeg håpet at forebyggende arbeid skulle holde oss i sjakk. Der tok jeg feil. I dag var vi fremdeles hjemme alle tre. Ungene har vært ganske slitene. Og storebror har nok kjedet seg litt. Er ikke så stas å være hjemme med en sliten mamma som i tillegg prøver å få til litt jobbing. Han fikk stort sett det han ville. Det betyr Netflix hele dagen, ostepop, yoghurt og is. Jeg har ikke så mange regler når de er syke. Selv slapper jeg av etter at ungene er i seng. Da blir det strikkeprosjekter, tè og så leser jeg om trening. For jeg må si jeg begynner å bli ganske rastløs med tanke på at jeg skal løpe halvmaraton om halvannen uke. Om man kan trene når man er syk, har jeg skrevet om på løpebloggen min.


Jeg håper vi er tilbake igjen til hverdagen i morgen alle mann. Lillesøster er under behandling for øyekatarr og storebrors astma ser ut til å være bedre. Selv føler jeg meg vel litt midt i mellom. Håper en god natt søvn gjør susen. Hører dere det unger? EN GOD NATTS SØVN!

Hvordan står det til hos dere? Har dere begynt å føre sykedager enda eller er formen på topp?