EcoTrailOslo, min lengste løpetur noen sinne | Nullfiresyvni: EcoTrailOslo, min lengste løpetur noen sinne

Sider

søndag 24. mai 2015

EcoTrailOslo, min lengste løpetur noen sinne

Da Stine spurte om jeg ville være med å løpe EcoTrailOslo, i begynnelsen av mars, tenkte jeg at det kunne være en morsom utfordring. Jeg er stort sett åpen for ting jeg ikke har gjort før, og da slipper jeg også å grue meg for jeg vet jo ikke hva som venter. å løpe 18 kilometer er jo i seg selv en fin utfordring og det har også vært noe å trene mot denne våren. Sammen med naboen min har vi hatt avtale om tre økter i uka for å lade opp til mitt EcoTrail og hennes halvmaraton i Göteborgs Värvet. Jeg tenkte at hun nok hadde det verst for hun skulle tross alt løpe et halvmaraton.



I går stod vi på startstreken begge to. EcoTrailOslo gikk fra Fossum idrettsanlegg og ned til Sukkerbiten bak Operaen. I ettertid er det tre ting jeg syns å ha lært fra denne opplevelsen:
  1. Knytt skoa skikkelig når det er snakk om trail/sti. I dag kan jeg si jeg kjenner det godt i tær og under føttene. På asfalt sklir man ikke like mye rundt i skoa som i terreng.
  2. Spis enda mer enn du tror du må til frokost og lunsj. Jeg var så sulten. Og det før vi startet, selv om jeg kastet innpå en stor posjon havregrøt tre timer før løpet og en halv banan rett før.
  3. Sjekk hva trail/sti egentlig betyr.

Og det er kanskje spesielt det siste som tok meg på sengekanten. Jeg så for meg underlag som liknet litt på veiene rundt Nøklevann, men kanskje med litt mer jord og gress. Jeg så ikke for meg dette:


Og så var det noen på instagram som hadde sagt at 18km løypa var stort sett nedover og flatt inn mot Operaen. Akkurat det siste stemmer. Det var flatt inn mot Operaen. De første 8-9 km var absolutt ikke flatt og bare nedover. Når terrenget i tillegg var stier, så kjente jeg på at jeg virkelig burde trent mer styrke i beina. For det var her det ble tungt. Kondisen holdt i massevis, men beina var tunge som bly da vi endelig kom ut av skogen. Jeg er nok en asfaltjente ja. Selv om knærne hadde godt av å løpe i skogen (er plaget med runners knee), kjente jeg ikke noe ubehag under turen. Dette kan skyldes tre ting: godt underlag (men med veldig mye hopping fra stein til stein), den herlige Voltarol-kremen jeg smurte tjukt på ("alle" gjør visstnok dette, bruker varmekrem, for eimen av tigerbalsam ved startområdet var rimelig intens) eller den fantastiske kompresjonsstrømpa fra Zensah jeg kjøpte dagen før. Den var supergod å løpe med og holdt kneet stabilt og ikke minst varmt.


Jeg kom meg i mål, men absolutt ikke på den tiden jeg trodde. Løypa viste seg å være 20 meter unna 19 km og den overraskelsen kommer ikke alltid godt med. Vi løp inn på 2 t 8 min (112 av 206 kvinner). Da var jeg blytung i kroppen og følte vi holdt sneglefart (selv om vi faktisk hold 10km/t ++ på hele siste del). Det var fantastisk å få medalje, deilig kaldt vann, appelsin og suppe. All ære for godt opplegg fra arrangørens side. Til og med fantastisk vær hadde de ordnet. Stine, derimot, hadde akkurat fått seg en passelig treningsøkt. Jeg tenker at man sikkert blir så sporty fordi man har fire unger å rømme fra og at derfor trenger jeg ikke å legge lista deretter (det blir bare to på oss!!!).


Selv må jeg si at jeg foretrekker å konkurrere på 10km. Har hørt at dette var mer krevende terreng enn et normalt halvamaraton på asfalt. Da tenker jeg jo at det sikkert kan gå an. Så vi får finne en by, Stine, for jeg har ikke tenkt å gjøre dette igjen i Oslo med det første.

 Kvalm, glad, varm og sliten.



8 kommentarer:

  1. Jeg spiser alltid to måltider samme morgen som jeg løper lange løp. F.eks grøt og stor smoothie pluss sandwich med skinke, ost og egg. Tar med tørka fruktstenger (kjøper i Danmark) eller tørka aprikos på alle løpeturer og konkurranser over en time. Vann undervegs pluss cola er supert ved lengre løp.Mange bruker gel, jeg blir kvalm av det, test det evt ut før du tar det i løp. Ikke gi opp halvmaraton gateløp, easy peasy sammenlignet med lørdagens trail. Men bevares, det er tungt nok med en halvmaraton og! Line fra instagram

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for gode tips, Line. Jeg er ikke god på dette med mat uansett (ikke en matglad person...). Jeg har begynt å titte på halvmaraton i Berlin etter å ha lest bloggen din :)

      Slett
  2. Flink du var da!
    Ha en fin mandag.
    Klem Christina

    SvarSlett
  3. Synes du var rågod og jeg er ikke tvil om at halvmaraton på asfalt går greit for deg. Mye tøffere det vi løp på lørdag:) Og når kneet tålte det så er det ingen grunn til å holde igjen. Nå må vi bare finne riktig by!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha takk. Jeg begynner jo å tenke på å løpe samme igjen neste år så man skjønner at man blir litt smågal av denne løpingen...

      Slett
  4. Gøy! Ein kollega var med på denne også, gøy med noko som er annleis! Og haha med 20 m mindre enn 19 km - digger det! SOm da eg var med på Bergen Fjord Tour og hadde belaga med på 26 km, men var ikkje klar over de 1200 høgdemeterene ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha det er ikke så lett å få med seg alt. 1200hm er jo en ganske kjip overraskelse det og ;)

      Slett

Beklager, men jeg må se om jeg får redusert spam en periode med ordbekrefelse.