Samsoving | Nullfiresyvni: Samsoving

Sider

tirsdag 27. januar 2015

Samsoving

Så er det oppe igjen, dette med samsoving eller alenesoving. Og igjen er det så mange meninger. Før jeg fikk barn skulle jeg absolutt ikke samsove. Etter første ungen skulle jeg heller ikke samsove. En natt av og til var greit, men hver natt?

Her i heimen har vi gjort begge deler. Lillemann sov i sengen vår de to første ukene. Deretter lå han i en egen seng ved siden av vår. Han hadde kollik og vi var mye oppe om nettene. Da orket jeg ikke å ha han inntil meg om natten også. Han sov også ganske greit når han først sov på natten. Da han var 6 mnd flyttet han inn på eget rom fordi vi vekte han med vårt nærvær. Han kuttet da ut nattpuppen selv og sov godt. Helt til han ble åtte måneder og da var vi i gang med mye våkentid, tidlige morgener og generelt lite søvn frem til nå i høst. Først nå har han begynt å sove bedre om nettene, våkner kanskje et par ganger og sover gjerne til sju halv åtte på morgenen. Han sover aldri i vår seng for han sover ikke da. Han skal leke og tulle. Det orker jeg ikke.


Lillesnupp sover i vår seng. Hun kom noen dager før termindatoen og vi hadde ikke gjort noe klart. Da vi uansett skulle flytte ganske snart, gadd vi ikke hente vuggen ned fra loftet og dermed har hun bare blitt værende i vår seng. Vi har prøvd å få henne over i egen seng, men hun er fremdeles helt gal etter puppen og våkner ca en gang i timen og får pupp hver andre time om natten. Til nå har vi vært altfor trøtte til å ta kampen. Vi sover bedre alle tre hvis hun er inntil meg i vår seng. Helt ærlig vet jeg ikke så mye om hva som skjer om natten, hvor ofte hun våkner og hvor ofte hun spiser. Jeg gjør det aller meste i halvsøvne og har ingen hukommelse av det dagen etterpå. Nå i det siste har hun begynt å våkne før seks. Og det er dette som gjør at jeg er trøtt og sliten. Om natten får vi stort sett helt greit med søvn, selv om den er avbrutt. Nå klarer jeg meg fint med lite søvn i perioder. Det er verre med mannen.

Så hva som er best for barn, eksteskap og en selv? Det tror jeg hver enkelt må finne ut av. Vi har sovet mer nå enn med storebror som sov alene, vi har et bedre forhold når vi ikke er supertrøtte og grinete, jeg sover uansett ikke i armkroken til mannen hele natten (og det kan jeg egentlig gjøre om det skulle være et behov selv om snuppa er i sengen). Men over tid har ikke ryggen min supergodt av å ha en liten en tett inntil hele natta. Så en eller annen gang skal hun ut av senga. Det jeg vet fra første ungen er at det meste går seg til.

2 kommentarer:

  1. Jeg skulle heller ikke samsove. Førstemann la vi på eget rom fra første natta hjemme fra sykehuset, og jeg satt i en stol hver natt og ammet hver andre eller tredje time. Dette følte vi at fungerte veldig fint da. Nå hadde jeg aldri orket å sitte i en stol og amme på natten.. Vi samsover, og jeg tror at hun spiser omtrent hver time om natten. Helst vil hun vel ligge med puppen i munnen hele tiden (nei, hun tar ikke smokk). Og som deg, så gidder jeg ikke å gjøre noe med det. Det er mye lettere å ta den kampen når hun blir litt eldre!! Om vi skulle jobbet hardt for at hun skulle sove godt og alene om natten nå, så hadde det vel bare vart en uke, til det kom en tann eller til hun ble litt forkjølet eller sånn. Nei, når man har flere barn, så må man bare suge til seg det man kan av søvn, og da fungerer samsoving finfint! Dessuten så er det jo litt koselig også :)

    SvarSlett
  2. helt enig. Den kampen får vi ta senere. Nå prøver vi å få henne til å sovne uten mye hopp og sprett og vugging. Og ja, det er jo litt koselig og.

    SvarSlett

Beklager, men jeg må se om jeg får redusert spam en periode med ordbekrefelse.