Jeg lar meg fasinere av titler | Nullfiresyvni: Jeg lar meg fasinere av titler

Sider

tirsdag 15. juni 2010

Jeg lar meg fasinere av titler

Av denne enkle grunn ble Pinnsvinets Eleganse av Muriel Barbery med meg hjem.

Denne gangen går reisen til Paris. I en eldre bygård representert av overklassen møter vi portnerkonen Renè. Hun en middelaldrende enke som gjemmer seg bak stereotypiene beboerne har av en portnerkone, og nyter livets intellektuelle fristelser i eget selskap. Paloma er tolv år, datter i en overklassefamilie, og har funnet ut at verden ikke kan by på mer som kan være verdt å leve for. Hun er særdeles dramatisk og pessimistisk til tolvåring å være, og gjennom sine to dagbøker viser hun et barn som er reflekterende og intelligent.

Boken skifter mellom disse to fortellerstemmene. Renè lærer meg å tenke to ganger over mine stereotypier, men også hvor deilig det kan være å gjemme seg bak dem. Hun er varm, humoristisk, men dømmer også etter stereotypier. Hun jobber hardt for å opprettholde balansen i bygården og stikker ut piggene hvis noen kommer for nær. Paloma lærer meg om japansk kultur, om manga, haiku og spillet go. Når den japanske foretningsmannen Kakuro Ozu flytter inn i bygården, skifter fortellingen spor, og hastighet.

Jeg liker boka. Veldig godt. Men innså ikke at jeg var så betatt av Renè og Paloma som jeg faktisk hadde blitt, før jeg stod i bokhandelen på ny med et eksemplar av boken "The girl who played go".

Perfekt for en dag i solen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Beklager, men jeg må se om jeg får redusert spam en periode med ordbekrefelse.