onsdag 26. november 2014

Barnehagestart

Det ble ikke så lett å starte i ny barnehage. Kanskje var det ikke barnehagen i seg selv, men det faktum at alt skjedde denne sommeren. Vi flyttet inn i nytt hus (som betød at han fikk nytt rom), han ble storebror og vi flyttet fra kjente og kjære Torshov, med lekeplassen, Ellie og barnehagen.

Han ville ikke tilbake de første gangene. Kanskje var det fordi tilvenningen skjedde med en lillesøster som fikk mer oppmerksomhet. Det ble bedre da pappa tok fri fra jobb og var der alene med ham.

Han vil fremdeles ikke at vi skal gå. Det har ikke vært noen hylskriking og gråteanfall. Men han er trist. Ber oss om å bli. 

Men vi må jo gå. 

Mamma skal hjem og være sammen med babyen, så hvorfor kan ikke han få være der også?

Heldigvis er det blitt lettere. Han snakker om de andre barna, synger sanger de synger i barnehagen og er ikke like desperat etter å komme seg fort hjem. 

Det blir nok bra til slutt.




tirsdag 25. november 2014

Noen ganger

Er det eneste som er riktig å sitte tett inntil mamma. Dag og natt.


mandag 24. november 2014

Lunsjbesøk

På søndag morgen hadde vi besøk av frk Fabelaktig og Fabelaktigmannen. Det var superkoselig med besøk, og selv om ungene våre er prevensjon for de aller fleste i mange år fremover, tror jeg gjestene også hadde det ganske hyggelig etter at vi hadde lagt ungene for formiddagsluren. Lillemann var i ekstase over besøk og noe som den siste uken har resultert i et voldsomt tempo og show-liknende tilstander. Ja,vi foreldre blir og slitne av det, men vi ser vel også sjarmen i lyd og leven. Lillesøster har vondt i magen og er generelt bare misfornøyd.

Det er alltid så hyggelig å skravle med Maia og heldigvis ble de en stund.




søndag 23. november 2014

Klatremus

I går var vi hos min kusine. Gutta hennes på ett og tre fikk bObles-leker til bursdagen sin og disse måtte vi jo teste ut. Det er moro å kunne klatre, herje og balansere. Og enda bedre er det å lære noen triks for lettere å komme inn og ut av sprinkelsengen. Lillemann klatrer nemlig ikke ut av den, og sånn sett har det vært ganske behagelig. Inntil nå.

Vi har satt flere bObles-ting på ønskelista vår til jul. Og det fine er at dette er leker de kan ønske seg i fellesskap og som begge kan ha glede av med en gang.



fredag 21. november 2014

Hvordan vil vi ha det hjemme?

I går var vi på helsestasjonen med lillesnupp. Fem månederskontroll og vaksine. Jeg hadde helt glemt det siste. Vi har akkurat fått ny helsesøster og vi ble sittende å prate en stund om hverdagen og utfordringene. Mine barn er som kjent ikke veldig glade i å sove. Lillesøster var veldig fin å ha med å gjøre i starten, men etter å ha måttet komme i andre rekke gjennom gjentatte sykdomsrunder, så er hun ikke så enkel å ha med å gjøre lenger.

Vi begynte å snakke om hvordan vi vil ha det hjemme. Hun kunne fortelle at med tenåringer i huset så er det mye av det samme som å ha småbarn. Man må finne ut av hvordan man har lyst til å ha det hjemme. Hvordan man skal være mot hverandre og hvilke regler og rutiner familien skal prioritere. Og dette syns jeg er et fint innspill i denne "du må tørre å kjefte på ungene"-debatten. Vi er nok prøver å være strenge og konsekvente. Og akkurat dette siste er utfordringen. Jeg tror ikke vi må kjefte så mye om vi bare er konsekvente. Så var det det da.


En liten pøbel

onsdag 19. november 2014

Sånn går no dagan

Her er lillesøster pottetett, snorker og sover veldig lite om dagen. I natt satt jeg stort sett med henne i fanget eller på puppen. Tror kanskje det ble en hel time sammenhengende søvn der inne et sted. Da må jeg innrømme at jeg misunner mannen som ligger der og sover ved siden av fordi han skal på jobb (jobb=fri i min verden om dagen). Etter å ha hatt storebror hjemme i to dager pga sykdom startet jeg morgenen med noen store doser koffein.

I går tok jeg min aller første løpetur siden før jeg ble gravid med lillesnupp. Det var herlig, ga energi og det var deilig å bare være alene ute i mørket. I dag er det lillesøster som skal trene. Vi har blitt bedre på å ligge på magen om dagen. Syns den lille kyllingen fra bObles er genial når det kommer til dette for da kommer hun litt opp. Vi varierer mye altså, men hun liker å ha oversikt. Vi har også fått en smultering fra bObles for en god stund siden og denne er perfekt for meg når jeg ser på. Den beveger på seg så jeg og får trent kjernemuskulaturen, noe jeg virkelig har behov for.

Lillesøster med kyllingen og jeg benytter anledningen til å reklamere litt for Maxomorra bodyen hennes vi har fått. Super kvalitet, fine farger, god passform og fornuftig produksjon. Skulle ønske det var flere forhandlere her i Norge for kolleksjonene er enorme!

Min smultering. Var ikke så lett å ta bilde av seg selv på den gitt...Max elsker å trille den eller hoppe på den og sprette av.

Og litt trening uten hjelpemidler annet enn en (veldig slitsom) musikkball.

(bObles produktene fikk vi da vi deltok på et par av deres eventer tidligere og er ikke betaling for innlegg).

søndag 16. november 2014

Flaskebarn

Jeg drømmer om mer enn to timer med frihet om dagen. Som min venninne og blogger frk Sørlie så greit sa det; det kjennes ut som jeg kveles innenfra. Min radius de siste fire og en halv månedene har vært maks to timer. På dagtid er det stort sett bare èn time uten puppen som er overlevbart. 

Nå vil sikkert mange si at jeg klager over noe som snart går over og sånn er det nettopp å være mamma. Og jeg vet veldig godt at dette går over. Men jeg må si at jeg tror det er det beste for alle om jeg kan reise på Lambertsetersenteret en lørdag uten unger. I går gjorde jeg det og rakk bare halvparten av det jeg skulle før tiden var ute.Jeg prøvde meg på en middag hos en god venninne ute i Moss tidlig i oktober da jeg trodde at flaske ikke var et problem (hun har jo tross alt tatt den fire ganger). Da alle hadde satt seg til bords og verten ønsker velkommen begynner telefonen å dure i veska. Og den gir seg ikke. For det var mannen som kunne fortelle at ungen nekter å ta flaska eller å sove. For det siste er nemlig heller ikke en favoritt hos mine barn.

Jeg tror veldig på at en glad mor er en god mor. Og denne moren trenger en kveld (en sjelden gang) alene for ikke å bli helt gal i hodet.

Så har du noen gode tips tar jeg imot alt!!! (og som dere ser av bildene så står det ikke på varianter av smokker og flasker prøvd. Barnet skjønner rett og slett ikke sugeteknikken...)





lørdag 15. november 2014

Det regner og regner

Men det gjør jo ikke noe når vi har gode klær for all slags vær. Og paraply. Den må vi ikke glemme. Noe av det morsomste vi kan leke med om dagen. Og finner vi en sølepytt å hoppe i har vi det jo ekstra moro. (da er jeg veldig glad for at vi nå har fått vaskerom like ved inngangsdøra, så alle våte og møkkete klær kan slenges rett inn der).

Dress som tåler vann, sydvest og dock-boots er stort sett det det går i om dagen.

fredag 14. november 2014

Spania

Ja, så hvordan var egentlig selve turen? Vel den startet med magesjau og feber på lillemann. Det gikk for så vidt fort over og han er alltid i farta uansett. At lillemor skulle slite med magen og sove maks en time i strekk hver eneste natt, var en større utfordring. Du kan si jeg har blitt god på å sovne sittende. Men selv om det var en slitsom tur for mor, var det også veldig hyggelig.


Vi lagde juice til frokost


Vi hadde privatkonserter


Vi sørget for god sikkerhet ved vannlek


Og litt vannlek som bare var morsom


Vi øvde på å ligge på magen 


Og kjørte stort sett alt av ting man kunne putte en euro på



Vi red på en ponny (og falt av samme ponyen, men kom oss opp på hesteryggen igjen)


Vi holdt på å bli spist av en hest


Selv spiste vi mye is


Og plukket sitroner i hagen

Alt i alt, gjorde vi noe hele tiden og koste oss masse.


torsdag 13. november 2014

Hvordan reise alene med barn

Vel, noen absolutt guide kan jeg vel ikke gi etter bare en tur alene med to unger på fly, men jeg tenkte å fortelle hvordan vår tur var.

Min største fordel når det kommer til mange ting her i livet, er at jeg ikke begynner å grue meg for ting lenge før noe skal skje. Det gjelder eksamen, fødsel, holde foredrag eller denne flyturen. Jeg tenker på det, men blir ikke stresset på forhånd. Derfor så brukte jeg heller ikke mye tid på å grue meg til å fly alene med to små til Spania for å besøke mamma/mormor.

Det viktigste tipset for en god flytur er å ta det hele som det kommer og å late som man er verdens mest tålmodige forelder (i tillegg til godt med tid). Som damen på raden bak oss sa "du er virkelig en tålmodig mor". Jeg takket pent for komplimenten og tenkte "du skulle bare ha visst". For jeg er virkelig langt fra tålmodig. Det går titt og ofte en kule varmt her hjemme. Men akkurat på flytur med ungene så er det lite som kan ødelegge turen mer enn en stressa og sur mor, med dårlig tid.

Nå hører det med til historien at den ene dama på raden foran ikke delte damen på raden bak sin oppfatning av meg som mor. Hun lirte av seg noen gloser om hvorfor jeg inn i h**** ikke bare kunne gi ungen en smokk og få den til å holde kjeft. Skulle vi virkelig måtte høre på grining hele flyturen? Jeg svarte pent at "dette kommer til å bli en morsom tur for alle". Lillemor skrek totalt 15 minutter fordelt på fire timer, og tar forøvrig ikke smokk.

Tips to: la ungene få akkurat det de vil. Her gikk det i kjeks, ostepop, cola, Dora på dvd... Vil du leke med mobilen? Ja vær så god. En blid unge gjør hele opplevelsen så mye bedre. Og det er også lettere å forhandle med en bli unge.

Så til den største utfordringen på turen: Hvordan komme seg på do?! Som flere skrev i kommentarfeltene så har dette vært den største utfordringen til mange på tur. Og et lite flytoalett med to unger er et VELDIG lite flytoalett. Og vi fikk absolutt prøvd dette toalettet med en total på seks skiftede bleier på turen. Med god hjelp av blide pensjonister ble dette til slutt løst ved at et barn var igjen på setet og det andre løp av gårde med meg på toalettet. Selv fikk jeg gått på toalettet på Gardermoen, som har et stort handikaptoalett. Det hele tok et kvarter for å få meg selv, to unger, en trillekoffert og et bilsete inn der, skifte på lillesnupp og gå på do selv. Men som nevnt tidligere; pust med magen, vær tålmodig.

Vi var veldig heldige som fikk en seterad for oss selv og kunne da ha med lillesøsters bilsete inn. Det gjorde meg mer tilgjengelig for å hjelpe begge ungene. Da vi kom fram var en dame behjelpelig og tok bilstolen for meg. Jeg spente lillesøster i bæreselen på magen og satte storebror opp på trillekofferten og duret til utgangen. Der sendte jeg storebror gjennom til mormor og hentet bagasjen selv.

Alt i alt vil jeg si det gikk veldig bra å fly med to små, takket være god oppførsel fra alle tre. Allikevel er ikke dette noe jeg behøver å gjøre hver uke...