fredag 29. mai 2015

Løpetights - Hva jeg løper i

I dag regnet det en liten halvtime her på Nordstrand. Og akkurat da var jeg ute og jogget. Egentlig var det veldig forfriskende, men det hadde jo vært koseligere å jogge i solskinnet. Vi har ikke vært bortskjemte på den fronten hittil i år.


Treningsklær motiverer meg. I dagliglivet går jeg stor sett bare i svart, grått og hvitt. Men på trening syns jeg det er gøy med farger og mønster. Når det kommer til løpetights er det viktig at den holder seg på plass og føles god på. Jeg har blitt mer glad i tights med høyt liv. Det er også et pluss om den har lomme til mobil etc og god strikk i livet. Jeg er ikke spesielt fan av snøring.

Jeg er superglad i mine fargerike Adidas tights. De er rimelige (399kr), normalt høy i livet, har en liten nøkkellomme og er 7/8 lange. De er litt tjukkere i stoffet, men supermyke. Disse var med på løpetur i regnet i stad og føltes fremdeles gode på. Også får man ganske så fin rumpe i disse.

Mine CW-X er veldig gode for knærne mine. Dette er eneste paret med kompresjonstights jeg har. Der er litt tjukke i stoffet og ganske trange. Bruker disse mye på intervalltreningene, men til lange løp blir de litt trange i livet for meg. Det er meningen de skal være stramme i hoftepartiet og stabilisere knær og ankler.

Blomstertightsen fra Casall er kjempedeilig. Fin, tynn i stoffet og deilig både til løping, styrke og yoga. Bred strikk i livet og relativt høye, men gode å ha på.


Nike har vært og er en favoritt hos meg. Både shorts, 3/4 tights og lange tights er gode, myke og deilige å løpe, trene styrke og yoga i. Nike Pro er en rimelig variant som er god å ha på.
Jeg sliter disse helt ut for jeg syns de er så gode.


Har du tips til gode løpetights?


torsdag 28. mai 2015

Halvmaraton i København?

På kveldene har jeg og mannen i det siste slengt på en episode av The Americans på Netflix. I går skulle han derimot holde på med selvangivelsen (selvstendig næringsdrivende) og jeg skulle blogge og nyte dette fantastiske lyset denne sommeraktige kvelden. Etter å ha skrevet om intervaller og løping, havnet jeg innom København halvmaraton. Jeg har sagt at jeg ikke er så interessert i å løpe halvmaraton i Oslo. Det er fordi jeg syns det er litt slitsomt å løpe så langt og finner ikke helt motivasjonen til å gjøre det. Men da jeg så denne løypa, som svinger innom så mange av de fine stedene i København, en by jeg elsker, ble jeg litt gira. Det går for å være en lettløpt løype, og Danmark er jo flatt. Ikke som EcoTrailOslo dette. Og jeg kunne tenke meg en shoppingtur hit snart. Uten barn.


Så kanskje blir det halmaraton i København til høsten...Hva sier du, Stine?

onsdag 27. mai 2015

Onsdagsintervaller og løpetur med barnevognen

På onsdager pleier jeg og Anna, naboen, å løpe intervaller på Lambertseterbanen. Vi leverer storebror i barnehagen og rusler opp. Stort sett sovner begge jentene på vei opp og vi setter dem i skyggesiden av banen. Intervalltreningen har virkelig fått opp tempoet vårt. Vi har variert litt, men favoritten har vært 4x2 med 4.20 i pace og 30 sek pause, ett min pause, 4x1 4.10 i pace, for så å jogge hjem med vognen. Vi løp 4x4 intervaller forrige gang og var innstilt på det samme i dag.


Det er derimot ikke alltid sånn at babyer sovner når man vil, og nabojenta var i dag mer interessert i å være med på turen enn å sove. Etter tre runder oppvarming, og en unge som ikke var mer interessert i å sove, tok vi heller en løpetur. Det ble 7 km med vogn i pratetempo. En fin økt i etterkant av helgens EcoTrailOslo/Gøteborgs Värvet. Jeg kommer til å savne denne muligheten når jeg er ferdig med permisjonen. Det er utrolig deilig å komme seg tidlig ut og kjøre intervaller. Å løpe på bane er også noe helt annet enn å løpe på asfalt. Vi får trent og jentene får frisk luft. Vinn-vinn.


 Jeg har hele vår slitt litt med hofta når jeg løper. Det forplanter seg videre nedover til kneet og det gjør til tider veldig vondt. Nå har jeg lært meg en øvelse for å styrke denne delen av hofta som jeg håper skal virke. I går ble det derfor multitasking før leggetid; kveldsmat og hoftetrening samtidig.


tirsdag 26. mai 2015

Sommer og sol

I går føltes det litt som sommeren var på vei. Men i dag viser det seg å være alt annet enn sommer. Jeg sitter og hutrer inne med hendene på en varm kopp kaffe. Koser meg med bilder fra i går. Vi var i Paradisbukta på Bygdøy med Stine og alle ungene. Barna vasset i vannkanten, lekte i sanda og vi grillet pølser. En perfekt utedag i sola.






søndag 24. mai 2015

EcoTrailOslo, min lengste løpetur noen sinne

Da Stine spurte om jeg ville være med å løpe EcoTrailOslo, i begynnelsen av mars, tenkte jeg at det kunne være en morsom utfordring. Jeg er stort sett åpen for ting jeg ikke har gjort før, og da slipper jeg også å grue meg for jeg vet jo ikke hva som venter. å løpe 18 kilometer er jo i seg selv en fin utfordring og det har også vært noe å trene mot denne våren. Sammen med naboen min har vi hatt avtale om tre økter i uka for å lade opp til mitt EcoTrail og hennes halvmaraton i Göteborgs Värvet. Jeg tenkte at hun nok hadde det verst for hun skulle tross alt løpe et halvmaraton.



I går stod vi på startstreken begge to. EcoTrailOslo gikk fra Fossum idrettsanlegg og ned til Sukkerbiten bak Operaen. I ettertid er det tre ting jeg syns å ha lært fra denne opplevelsen:
  1. Knytt skoa skikkelig når det er snakk om trail/sti. I dag kan jeg si jeg kjenner det godt i tær og under føttene. På asfalt sklir man ikke like mye rundt i skoa som i terreng.
  2. Spis enda mer enn du tror du må til frokost og lunsj. Jeg var så sulten. Og det før vi startet, selv om jeg kastet innpå en stor posjon havregrøt tre timer før løpet og en halv banan rett før.
  3. Sjekk hva trail/sti egentlig betyr.

Og det er kanskje spesielt det siste som tok meg på sengekanten. Jeg så for meg underlag som liknet litt på veiene rundt Nøklevann, men kanskje med litt mer jord og gress. Jeg så ikke for meg dette:


Og så var det noen på instagram som hadde sagt at 18km løypa var stort sett nedover og flatt inn mot Operaen. Akkurat det siste stemmer. Det var flatt inn mot Operaen. De første 8-9 km var absolutt ikke flatt og bare nedover. Når terrenget i tillegg var stier, så kjente jeg på at jeg virkelig burde trent mer styrke i beina. For det var her det ble tungt. Kondisen holdt i massevis, men beina var tunge som bly da vi endelig kom ut av skogen. Jeg er nok en asfaltjente ja. Selv om knærne hadde godt av å løpe i skogen (er plaget med runners knee), kjente jeg ikke noe ubehag under turen. Dette kan skyldes tre ting: godt underlag (men med veldig mye hopping fra stein til stein), den herlige Voltarol-kremen jeg smurte tjukt på ("alle" gjør visstnok dette, bruker varmekrem, for eimen av tigerbalsam ved startområdet var rimelig intens) eller den fantastiske kompresjonsstrømpa fra Zensah jeg kjøpte dagen før. Den var supergod å løpe med og holdt kneet stabilt og ikke minst varmt.


Jeg kom meg i mål, men absolutt ikke på den tiden jeg trodde. Løypa viste seg å være 20 meter unna 19 km og den overraskelsen kommer ikke alltid godt med. Vi løp inn på 2 t 8 min (112 av 206 kvinner). Da var jeg blytung i kroppen og følte vi holdt sneglefart (selv om vi faktisk hold 10km/t ++ på hele siste del). Det var fantastisk å få medalje, deilig kaldt vann, appelsin og suppe. All ære for godt opplegg fra arrangørens side. Til og med fantastisk vær hadde de ordnet. Stine, derimot, hadde akkurat fått seg en passelig treningsøkt. Jeg tenker at man sikkert blir så sporty fordi man har fire unger å rømme fra og at derfor trenger jeg ikke å legge lista deretter (det blir bare to på oss!!!).


Selv må jeg si at jeg foretrekker å konkurrere på 10km. Har hørt at dette var mer krevende terreng enn et normalt halvamaraton på asfalt. Da tenker jeg jo at det sikkert kan gå an. Så vi får finne en by, Stine, for jeg har ikke tenkt å gjøre dette igjen i Oslo med det første.

 Kvalm, glad, varm og sliten.



torsdag 21. mai 2015

Klart jenter kan! #girlswithtoys

Jeg må si jeg digger hashtaggen, #girlswithtoys, som har tatt sosiale medier med storm. Etter at en mannlig professor kommenterte at forskere i grunn er gutter med leketøy (boys with toys), fikk det kvinner som jobber innen tekniske og naturvitenskapelige forskningsfelt til å legge ut bilde av jenter med leketøy under #girlswithtoys. Bildene er kule og viser hva man kan ende opp med å jobbe med om man velger en karrierevei innen teknoligi, realfag eller naturvitenskapelige fag, uavhengig om du er gutt eller jente.


bildet er hentet fra instagram @tanyaofmars

Permalink til innebygd bilde
bildet er hentet fra instagram @iva_momcheva

Kampanjen gir også gode rollemodeller og viser at det er klart at jenter også kan jobbe med teknologi og naturvitenskap. Denne saken ligger meg nær da jeg lenge har vært med å jobbe med denne problematikken. Gode rollemodeller er viktig, både for liten og stor. Rollemodeller er avgjørende for mange barn og unges videre valg av utdannelse og yrke. Og gode rollemodeller er også viktig for meg i mitt liv, når det kommer til hva jeg vil jobbe med, til løpingen og som mamma.

Heia #girlswithtoys!


tirsdag 19. mai 2015

So ro lille mann

Jeg er så glad i den god natt- sangen. Vi har sunget den for begge barna, men for tiden synger jeg "har du hørt historien om de tre små fisk" for storebror. Med full dans og klapping. Lillesøster får fremdeles so ro. Og de to siste nettene har hun sovnet av seg selv på rommet sitt. Den første gangen var det av ren nødvendighet, ettersom jeg var alene med begge ungene. Etter å ha sittet på rommet til lillesøster i en halvtime syns jeg synd på gutten som satt alene nede foran tven. Jeg gikk ned til han og tenkte jeg fikk løpe opp og ned om hun ble lei seg. Etter å ha bablet litt sovnet derimot lillesøster. Og i går satt jeg utenfor rommet hennes og tok en jobbtelefon. Det holdt sikkert å høre stemmen min for hun sovnet av seg selv igjen. Hun er veldig glad og aktiv når hun ligger i senga og da er det bedre at hun gradvis roer seg selv og sovner.


Storebror var helt umulig på denne fronten hele veien. Han bare gråt og gråt om vi ikke var der, og var vi der skulle han bare leke og tulle. Nå er han stort sett fornøyd med en eller to historier og denne fine musikalske opplevelsen fra mor, før vi skrur av lyset. Han syns det er veldig koselig om vi ligger der til han sovner og av og til gjør vi det. Men stort sett er vi så desperate etter egentid at det blir suss og kos og god natt. Han sovner også veldig greit nå.

Storebror har sovnet ved matbordet èn gang

Og da kan jeg og mannen ha kvelden i fred. Men ikke natten. Lillesøster våkner gjerne opp til fem ganger fremdeles. Det tilbys ingen pupp, og hun ber ikke om det heller. Hun ligger stort sett i halvsøvne og gråter og trenger bare en hånd på brystet og litt hysjing. Allikevel er det ganske tøft med lite søvn over så lang tid. Om hun er som broren så løser det seg om rundt halvannet års tid....


lørdag 16. mai 2015

Klipp, klipp og klar for fest

Skjortene er nyvaskede og strøket, bunaden funnet frem, sølvet pusset, bordet dekket og kaken er i ovnen. Nå begynner vi å bli klare for frokost her i morgen. Før kunne vi fikse det meste samme morgen, men med to små har jeg lært at jo mer som er klart på forhånd jo bedre. Ungene takler stress veldig dårlig og da er det faktisk bedre å ha litt tid til å leke og kose innimellom fremfor å mase rundt. Snakker av egen erfaring der altså...

I dag fikset jeg også på bunaden til lillesøster. Vi var heldige å vinne en fin barnebunad fra Sukkertøy, den superfine barnebutikken på Lambertsetersenteret. Men jeg syns det ble altfor mye med en fotsid bunad på en liten baby, så jeg klippet av den nederste kanten og sydde den opp. Håper hun da klarer å krabbe i den i morgen.



Sølvet til min bunad er oksidert enkelte steder. En quick-fix var ikke så lett å finne, men rådet om veldig varmt vann, zalo og salmiakk gjorde alt mye bedre.


Bordet er dekket. Jeg har nerdet og brettet serviettene i vifteform. Og det er hva jeg kaller egentid. Klarer ikke lenger å sitte i ro uten å gjøre noe etter at jeg fikk barn. Før var det nesten utenkelig å måtte gjøre noe hele tiden. Fordelen er jo at man får gjort mye.


I morgen kommer tre vennepar på frokost klokken ni. Vi blir åtte voksne og fire barn. To av mine gode venninner er gravide og jeg ser for meg en herlig gjeng neste år igjen. Jeg tenker vi prøver å få med oss barnetoget her på Nordstrand. Tanken på å dra til byen med to unger gjør meg uvel. Og så syns nok storebror at aktiviteter i skolegården er moro i år. På ettermiddagen blir det grilling hos svigers som bor rett borti her. Og forhåpentligvis er ungene da så proppfulle av inntrykk at de stuper i seng.

Er du i rute til i morgen? Har dere store planer for dagen?

torsdag 14. mai 2015

Fiksedag og bursdagsfeiring

I dag har vi fått gjort mye her hjemme. Rommet til lillemor, som frem til nå har fungert som lagerplass, har blitt ryddet. I utgangspunktet tenkte jeg å ha begge ungene på samme rom, men når lillesøster fremdeles ikke har et godt sovemønster får hun ligge på eget rom inntil videre. Hun våkner fremdeles rundt fem ganger om natten. Blir ikke mye søvn på oss her i heimen.


Vi har også fått ryddet opp i hagen, beiset blomsterkassene jeg har fått og satt opp hagemøblene vi kjøpte i går. Jeg fikk også tatt med en løpetur før vi skulle i bursdag, klarte til og med ny pers: 5 km under 25 min. Ganske så fornøyd med det. Og digg å kjenne at kroppen funker så bra.


Fadderbarnet mitt, William, ble fem år i dag og det ble selvfølgelig feiret med selskap hjemme hos dem i Ski. Mammaen og pappaen hadde sammen laget en superkul Lynet McQueen kake til ham. Utrolig kul, og et veldig stolt bursdagsbarn.


Lillesnupp i sine føste sko

I dag var det jo helt nydelig i sola. Men med en gang den forsvant, minnet det ikke særlig om sommer lenger. Får håper det snur innen sommermånedene faktisk kommer.

søndag 10. mai 2015

Skuffet

I går løp jeg Holmenkollstafetten med jobben (for oss er det bare gøy). Jeg hadde en forholdsvis enkel løype, men de avsluttet med en liten bakke. Samtlige tilbakemeldinger var at jeg burde holde tilbake på denne etappen. Og det gjorde jeg. Jeg holdt så godt tilbake at plutselig så stod hun jeg skulle veksle med foran meg og løpet var over for min del. Og der stod jeg da. Ikke sliten, bare så vidt begynt å varme opp og klar for å løpe i alle fall 9 km til. Og det er nettopp det. Jeg løper jo vanligvis mye lenger. Og sett ut i fra det så holdt jeg god fart. Nå skulle jeg ikke løpe mer enn 1500 m. Men jeg har jo lært noe da. Blant annet å ikke legge opp et løp på 1500 m på samme måte som ett på 10 000m. Neste gang etappe 11. Da er det du og jeg. Og da skal jeg løpe fletta av deg!


Løp du Holmenkollstafetten?